Europeiske bedrifter står overfor vanskelige og uomgjengelige valg når det gjelder forholdet til teknologi

I de kommende årene vil bransjer og arbeidsplasser gjennomgå dramatiske transformasjoner som påvirker både hvordan selskaper er organisert, og hvordan folk jobber. Viktige valg må tas nå for å skape fremtidige muligheter, i alle bransjer fra produksjon og detaljhandel til utdanning og helsevesen. Måten vi underviser og lærer opp personer på, måten vi regulerer bransjer på, og måten vi sørger for at selskaper holder seg konkurransedyktige på – samtidig som de tjener samfunnet – er alle stor samtaleemner.

Med dette i tankene gikk Epson nylig i gang med en undersøkelse som ikke bare skal gi kunnskap om forventede teknologitrender på arbeidsplassen og hvordan de vil forandre bransjer og arbeidsmåter, men også folks vilje til å ta imot disse teknologiene og endringene. Denne undersøkelsen, som er den første i sitt slag, testet aksepten av innsikt fra 17 globale bransjeeksperter blant over 7000 selskapsledere og ansatte i de fem største europeiske økonomiene. Konklusjonen er at både enkeltpersoner, arbeidsgivere og beslutningstakere står overfor noen vanskelige valg når det gjelder bruk av teknologi. Disse valgene, som godt kan påvirke enkeltpersoners arbeidsevne, selskapers resultater og internasjonal konkurranseevne, blir møtt med blandede følelser med hensyn til de potensielle fordelene (og tilsynelatende truslene) teknologien fører med seg i ulike bransjer og økonomier.

På tvers av bransjer, inkludert helsevesen, utdanning, detaljhandel og produksjon, mener over halvparten (57 %) av den europeiske arbeidsstyrken at teknologien vil føre til at gjeldende bransje- og organisasjonsmodeller går i oppløsning i løpet av de neste ti årene og 6 % mener at deres individuelle arbeidslivsroller ikke lenger vil eksistere. Basert på gjeldende modeller viser dette tallet at sysselsettingsgraden kan reduseres til 64 %, som er lavere enn for ti år siden. ¹. Imidlertid ser 72 % av undersøkelsesdeltakerne positivt på fremtiden når de får vite hvordan teknologien kan prege arbeidsplassen, og 65 % av deltakerne sier de er villige til å gjennomføre opplæring og gå inn i nye roller.

Men denne optimismen kan være forgjeves hvis organisasjonene selv ikke utnytter mulighetene den nye teknologien gir. Bare 14 % av ansatte mener organisasjonen de jobber i, er "utmerket" når det gjelder å følge med på teknologiutviklingen, og mindre enn en tredjedel (28 %) mener organisasjonen er spesielt god til å implementere ny teknologi. Spørsmålet om hvem som har ansvar for å få i gang implementering og bruk av ny teknologi, er derfor ubesvart.

Der er imidlertid ikke noen tvil om at arbeidslivet som vi kjenner det, kommer til å bli transformert. Hvordan vi som enkeltpersoner, organisasjoner og land tilpasser og utvikler oss, avgjør sannsynligvis hvem som lykkes og ikke.

I en serie med innlegg skal vi dele funn fra denne undersøkelsen, og vi skal diskutere de store manglene i organisasjonenes teknologiberedskap og den individuelle bevisstheten om fordelene med teknologien. Vi skal også se nærmere på ansvar og hvordan vi forbereder oss på fremtiden. Selv om teknologiutviklingen kan føre til enorme endringer, styres den av et menneskelig ønske om å skape et bedre samfunn. Teknologien er altså ikke et mål i seg selv, men et middel for å realisere et nytt og bedre samfunn. Men det er klart at europeiske bedrifter står overfor vanskelige og uomgjengelige valg når det gjelder forholdet til teknologi.

Vil du vite mer?

Den fullstendige rapporten gir deg utfyllende informasjon, og du kan laste den ned her

1 http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Employment_statistics